Jonsbu Radio

Koordinater: 75°19'32"N 20°23'16"V

Jonsbu, norsk stasjon og radiostasjon anlagt 1932 av John Giævers ekspedisjon i forbindelse med IPY (International Polar Year) hvor det skulle foretas meteorologiske observasjoner. Foto: Norsk Polarinstitutt

Jonsbu Radio/LMW var en norsk meteorologisk stasjon på Nordøst-Grønland.

Myggbukta Radio

Koordinater: 73°29'27"N 21°33'07"V

Myggbukta Radio/LMG var en norsk meteorologisk stasjon på Øst-Grønland. Den var den viktigste norske stasjonen på Øst-Grønland. 

I tillegg til Myggbukta og stasjonene Jonsbu, Finnsbu og Torgilsbu, så fantes omkring 1932 også de meteorologiske stasjonene Karlsbak/LMU (korresponderte med Jan Mayen Radio) og Storfjord/LMR (korresponderte med Bergen Radio).

Finnsbu Radio

Koordinater: 63°22'57"N 41°18'4"V

Finnsbu Radio/LMX var en norsk meteorologisk stasjon på Sørøst-Grønland.

Torgilsbu Radio

Koordinater: 60°32'N 43°11'V

Torgilsbu Radio/LMQ var den sydligste meteorologiske stasjonen på Øst-Grønland.

Ny-Ålesund Radio

Ny-Ålesund Radio/LJN, den nordligste stasjonen på Svalbard, ble bemannet fra Svalbard Radio når telegrafister i Ny-Ålesund forulykket.

Eksterne lenker

Svalbard Radio 

Svalbard Radio (LGS) var en norsk kystradiostasjon som ligger ved Longyearbyen. Den ble 1. april 2006 fjernstyrt fra Bodø Radio.

Like etter at Svalbard den 14. august 1925 kom under norsk herredømme ble tidligere Spitsbergen Radio den 19. september samme år omdøpt til Svalbard Radio. I følge stasjonsfortegnelsen for juni 1926 er kallesignalet fremdeles LFG.  Den 1. september 1930 flyttet stasjonen til Skjæringa i Longyearbyen.

Den langsomme postgangen førte til opprettelsen av radioforbindelse med fastlandet via Ingøy Radio/LEI. Spitsbergen Radio styrket umiddelbart Norges posisjon på Svalbard som den den første i Arktis. Stasjonen dekket nesten hele Ishavet, og på grunn av den hurtige og stabile forbindelsen med fastlandet formidlet den all kommunikasjon mellom de arktiske områdene og resten av verden. Nesten alle telegrammene den første vinteren gjaldt gruvedriften på øya, men kort tid etter ble stasjonen også benyttet av fangstflåten.

Tilkopling til telefonnettet

I mars 1949 ble Svalbard Radio koblet til det innenrikske telefonnettet ved at det ble etablert telefonforbindelse mellom Longyearbyen over Harstad Radio. Det var etter at både Svalbard Radio og Harstad Radio i 1947-48 begge fikk bedre antenner og sterkere sendere at Svalbard fikk muligheten for rikstelefon med hjemlandet over Harstad. Det ble satt opp rhombeantenner og 5 kW kortbølgesendere både på Svalbard og i Harstad. I 1978/79 ble denne forbindelsen avløst da Svalbard Radio fikk satellittforbindelse over Eik jordstasjon.  I 1981 ble Longyearbyen og Isfjord Radio knyttet til telenettet på fastlandet med fjernvalg.

I 1976 flyttet radiostasjonen flyttet fra Skjæringa til tårnet ved Svalbard lufthavn, og Isfjord Radio ble fjernstyrt fra Longyearbyen. Kystradiotjenesten ble fra dette tidspunktet utført i kombinasjon med AFIS-tjenesten ved lufthavnen (Longyear Information) av personell rekruttert fra både Luftfartsverket og Telenor. Disse måtte både ha både AFIS-kurs og radiotelegrafistsertifikat, samt ha kurs i værobservasjon fra Meteorologisk institutt. Personalet var administrert av Telenor Nett AS, Kystradio, enten de kom fra Luftfartsverket eller Telenor.

Telegrafitjenesten ved Svalbard Radio ble nedlagt den 1. februar 1999. Fra 1. april 2006 ble Svalbard og Isfjord Radio fjernstyrt fra Bodø Radio som nå fjernstyrer alle kystradioanlegg på Svalbard. Samtidig overtok Avinor lufttrafikktjenesten.

Øvrige stasjoner på Svalbard

De russiske samfunnene på Svalbard har alle hatt sine radiostasjoner med russiske kallesignaler: Barentsburg Radio/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay.

Spitsbergen Radio

Spitsbergen Radio/LFG var den første radiostasjonen i arktisk område og lå først på Hvalpynten (Finneset) i Green Harbour, den nåværende Grønfjorden, like sør for nåværende Barentsburg. Stasjonen skiftet den 19. september 1925 navn til Svalbard Radio. Stasjonen ble flyttet til Longyearbyen i 1930.

Turistskip like innenfor Finneset i Grønfjorden i 1911. Vi ser den da nyetablerte Spitsbergen Radio i forgrunnen.

Den 3. mai 1911 vedtok Stortinget at det skulle bygges en radiotelegrafstasjon på Svalbard. Stasjonen fikk navnet Spitsbergen Radio og ble plassert på Hvalpynten i Green Harbour (nå Grønfjorden), nærmere bestemt på Finneset like innenfor Barentsburg. I og med at Spitsbergen på den tid var ingenmannsland ble stasjonen lagt på et område på Hvalpynten som tilhørte et Larvik-selskap. Denne etableringen skjedde fem år før det ble satt i gang norsk kulldrift på Svalbard. De første radiosignalene gikk på lufta 22. november samme år, og Svalbard var knyttet til fastlandet med datidens teleteknologi. En tilsvarende stasjon, Ingøy Radio, ble bygget på fastlandet.

Isfjord Radio (LML) er en norsk radiostasjon på Svalbard som ble opprettet i 1933. Isfjord Radio ligger ytterst i Isfjorden, på Kapp Linné som springer ut helt nord på Nordenskiöldkysten. Stasjonen er i dag automatisert og fjernstyrt fra Bodø Radio. Byggene som tilhørte radiostasjonen blir om vinteren benyttet til overnatting for turister. Om sommeren er byggene for det meste ikke i bruk, bortsett fra enkelte mastergradskurs i regi av UNIS. Stasjonen får strøm fra et dieseldrivet generator.

I 1911 etablerte Telegrafvesenet en kystradiostasjon lengre inne i Grønfjorden, i Green Harbour, som betjente nordlige deler av Atlanterhavet. Isfjord Radio ble opprettet og avløste Grønnfjord-radioen 22 år senere, på anmodning fra Sovjetunionen. Bakgrunnen var de vanskelige is- og værforholdene som kunne skape problemer for skipsfarten til gruvebyene i Isfjorden. Et sovjetisk skipsforlis var den utslagsgivende årsaken og en bemannet radiostasjon med et fyrtårn var på plass i 1930-årene. Da Svalbard ble evakuert i 1941 ble byggene revet eller brent. Rett etter at krigen var over ble radiostasjonen gjenoppbygd på samme plass som før. I 1957 - 58 ble stasjonen utvidet med et nytt hovedbygg og et nytt generatorrom.

Telenor solgte i 2006 byggene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, som leier ut byggene til turistformål. Fra 1. januar 2008 leies de ut til Basecamp Spitsbergen. Men fortsatt har Telenor vanlig VHF kystradiosending fra stedet.

Den 19.september 2011 monterte Telenor Maritim Radio en ny kystradiosender på Isfjord Radio, som skal sende kortbølge vær- og ismeldinger til skipstrafikken rundt og nord for Svalbard. Dette er den tredje historiske antenneinstallasjonen på stedet og gjør igjen Isfjord Radio til et viktig sendersted for kystradioen i Nord-Atlanteren.

Bjørnøya Radio

Bjørnøya Radio/LJB, den sørligste radiostasjonen på Svalbard, som var etablert i 1919 ble fjernstyrt fra Bodø Radio høsten 1996. 

Jan Mayen Radio (LMJ) var en norsk kystradiostasjon på Jan Mayen. Den første radiostasjonen ble bygd i 1921 ved «Eldstemetten» på østsiden av øya. Radiostasjonen bestod av en 3 kW Telefunken gnistsender og 55 meter høye tremaster til antenner. I september 1940 ble stasjonen ødelagt av norske styrker og besetningen sendt til Island. I 1941 ble en stasjon bygd ved Nordlaguna på vestsiden av øya. Etter krigen ble den flyttet opp på platået ovenfor Nordlaguna som i dag heter Libergsletta. I 1962 ble radiostasjonen flyttet til Helenesanden 3 km nord for Forsvarets Loranstasjon. I 1984 ble telegrafikravet fjernet, og radiostasjonen ble flyttet til Forsvarets stasjon. I 1989 ble det installert VHF-sett på Danielsenkrateret og i 1994 ble MF-digital-selcallsender installert og fjernstyrt fra Bodø radio. Stasjonen kontrolleres i dag fra Bodø Radio via satellitt, men kan tas i lokal kontroll ved sambandsbrudd mot Eik jordstasjon.

Vardø Radio

Berlevåg Radio (LFQ) var en kystradiostasjon i Berlevåg som førte radioekspedisjon på mellombølge-telefoni frem til 1969 da trafikken ble fjernstyrt fra Vardø Radio. Stasjonen var en ren telefonistasjon uten telegrafi underlagt telegrafstasjonen og rikstelefontjenesten.

Mehamn Radio (LFM) var en kystradiostasjon i Mehamn som førte radioekspedisjon på mellombølge-telefoni frem til 1969 da trafikken ble fjernstyrt fra Vardø Radio. Stasjonen var en ren telefonistasjon uten telegrafi underlagt telegrafstasjonen og rikstelefontjenesten.

Koordinater:

Ekspedisjonslokalene ved Honningsvåg Radio lå i telegrafstasjonen i Honningsvåg med adresse i Storgata 6.

Honningsvåg Radio (LFH) var en kystradiostasjon i Honningsvåg som ble opprettet etter 2. verdenskrig, senest i 1958. Den var i drift som en telefonistasjon frem til begynnelsen på 1980-tallet da senderne ble fjernstyrt fra Hammerfest Radio.

Radiomasta til Honningsvåg Radio sto først på Juldagsneset. Masta blåste ned i en storm tidlig på 1980-tallet. Masta ble ikke gjenoppbygd. Senderen ble flyttet til Vesteraksla, fjellet mellom Honningsvåg og Nordvågen, og sannsynligvis skjedde automatisering samtidig med denne operasjonen. Senderen er nå på Honningsvågfjell sammen med andre sendere.

Kilder:
1. Korrespondanse med Arvid Bye, Nordkappmuseet og Tor Egil Markussen, Repvåg Kraftlag (mars 2012).

Tromsø Radio (LGE) var en kystradiostasjon i Tromsø som førte radioekspedisjon på mellombølge-telefoni og -telegrafi samt på VHF frem til høsten 1980 da trafikken ble fjernstyrt fra Hammerfest Radio og fra Harstad Radio. 

Mellombølgeantennene og muligens også ekspedisjonsbygget kan ha ligget på nordspissen av Tromsøya.

De siste årene før radioekspedisjonstjenesten ble flyttet til Bodø lå Harstad Radio i 3. etasje i Telenor-bygningen i Hans Egedes gate 6.

Koordinater: 68°47'57"N  16°32'23"Ø

Harstad Radio (LGH) var en kystradiostasjon i Harstad som førte radioekspedisjon på mellombølge-telefoni og -telegrafi samt VHF frem til omlag 1989 da trafikken ble fjernstyrt fra Bodø Radio. Radiostasjonen ble etablert omkring første halvdel av 1940-tallet.

Stasjonen lå opprinnelig på Harstadåsen, men ekspedisjonslokalene ble senere flyttet til Telebygningen i Hans Egedes gate 6.

«Gammeltelegrafen», den gamle bygningen der Værøy Radio holdt til, huser i dag et gjestgiveri med kafé.

Koordinater: 67°39'21"N 12°43'13"Ø

Værøy Radio (LFV) var en radiotelegrafstasjon som på 1920-tallet hadde 20 nm rekkevidde.  Den var oppsatt med Telefunken-utstyr, og opererte på 700 m (428,6 kHz). Den korrespondererte primært med Fauske Radio, Røst Radio og Sørvågen Radio. 

Så sent som på slutten av 1950-tallet var radiostasjonen ennå i drift.

Den gamle stasjonsbygningen til Røst Radio tilhører fremdeles Telenor.

Koordinater: 

Røst Radio (LFR) var en av de første radiotelegrafstasjonene i landet.  Radiotelegrafen kom i drift like etter at Sørvågen Radio ble satt i drift. Stasjonen hadde på 1920-tallet en rekkevidde på 200 nm. Det var Marconi-utstyr.  Stasjonen opererte på  300, 600 og 1600 m., som tilsvarer 1000 kHz, 500 kHz og 187,5 kHz.  Stasjonen korresponderte på denne tiden med Fauske Radio, Sørvågen Radio og Værøy Radio.

Den var i 1958 fremdeles i drift.  I dag tilhører den gamle stasjonsbygningen fremdeles Telenor.

Bodø Radios ekspedisjonsbygning på Hammaren (1964-2006).

Koordinater: 67°17′06″N 14°22′54″Ø

Bodø Radio (LGP, tidl. LEE) er en kystradiostasjon som ligger i Bodø.

Virksomheten startet som telefonistasjon før 1932, og ble drevet sammen med Rikstelefonen i byen frem til mai 1964 da stasjonen fikk sin egen bygning der den i tillegg til maritim telefoni og telegrafi også fikk ansvaret for radiokommunikasjon med fly. Aeradioen ble overført til Luftfartsverket i 1991. I 1937-38 ble trafikkgrunnlaget betydelig økt siden Fauske Radio formelt sett ble flyttet til Bodø Radio – i realiteten ble Fauske Radio nedlagt og trafikken ble overtatt av Bodø Radio.

Bodø Radio betjente i begynnelsen kun sitt eget nærområde, men har etter hvert overtatt all maritim kommunikasjon i Nordland, Troms og store deler av norsk økonomisk sone (NØS) via fjernstyrte MF- og VHF-anlegg. På slutten av 1980-tallet overtok Bodø Radio det meste av trafikken til Harstad Radio da denne stasjonen ble nedlagt.

Stasjonen fjernstyrer Jan Mayen Radio (fra 1994) og Bjørnøya Radio (fra høsten 1996) ved hjelp av satellitt, og dekker dermed områdene rundt disse øyene for radiotelefonsamtaler og værmeldinger på MF og VHF.

Fra begynnelsen av april 2006 overtok Bodø Radio styringen av alle maritime radioanlegg på Svalbard, inkludert Svalbard Radio og Isfjord Radio.

Bodø Radio er nå samlokalisert med Hovedredningssentralen for Nord-Norge i Jakhelln Brygge.

Eksterne lenker

Koordinater: 67° 15' 29" N 15° 22' 48" E

Fauske Radio (LDW) var en norsk radiotelegrafstasjon som ble påbegynt sommeren 1919 under ledelse av daværende telegrafbestyrer Carl Bugge.  Den sto ferdig til prøvedrift 20. januar 1921, og ble åpnet for regulær drift 4. mars samme år.

Fauske Radio var utstyrt med Marconi-utstyr. Rekkevidden ble oppgitt til 200 nm. Den korresponderte i følge listene på 300, 600, 1600, 1800 og 2100 meter. Korrespondansen gikk i hovedsak mot Røst Radio, Sørvågen Radio, Værøy Radio og eventuelt Svalbard Radio.

Stasjonen ble vedtatt midlertidig flyttet til Bodø omkring 1937-38, og gjenoppsto da som Bodø Radio.

Eksterne lenker

Koordinater: 64° 51' 49" N 11° 13' 45" E.

Ekspedisjonslokalene til Rørvik Radio lå i det gule huset i forgrunnen. I dag holder en avdeling av Norsk Telemuseum til her.

Rørvik Radio (LGD) var en kystradiostasjon i Rørvik som var i drift fra 6. november 1936 til 1. juni 1986.  Stasjonen korresponderte på mellombølge telefoni og telegrafi samt på VHF. Etter nedleggingen av ekspedisjonen ble trafikken overtatt av Ørlandet Radio.

Det var Rørvik Radio som oppfanget nødmeldingen fra hurtigruteskipet «Sanct Svithun»/LKGQ som forliste ved Nordøyan fyr på Folla søndagskvelden den 21. oktober 1962.  Nødmeldingen kom kl 22 og inneholdt opplysninger om at fartøyet hadde gått på grunn ved Grinda fyr, at bunnen var opprevet og at de sank.  45 minutter senere meldte skipet at de var uten strøm, og radiotrafikken opphørte.   

Sjøforklaringen viste det seg at skipet hadde feilnavigert og hadde enten seilt 330° i stedet for 33°, eller så hadde fartøyet tatt feil av Grinda fyr og Nordøyan fyr som hadde ganske lik fyrlyskarakter.  41 mennesker omkom, mens 48 mennesker ble berget.  Alle på broa; kaptein, styrmann, los og rormann gikk ned med skipet.

Norsk Telemuseum ligger nå i de gamle lokalene til Rørvik Radio i Dalseths gt 1. Det har vært telegrafstasjon i Rørvik siden slutten på 1800-tallet. I museet finner du telegrafens historie igjennom hundre år. Her finnes også historien til Rørvik Radio.

Fra innslag om Rørvik radio i NRKs «Lands landevegen – Rørvik» i 1980 ⁷⁾. Blant annet intervju med radiobestyrer Ivar Hemming. 
(Klikk på bildet for å se innslaget.)

Se også

Kilder:
1. Pål Espolin Johnson: Hurtigruta (ss. 35-37), 1978, ISBN 82-02-04055-8 (ib.)
2. Stattfinden http://www.simplesite.com/Bryggen/5305242 (lenke besøkt mars 2012)
3. Norwegian Ship Losses 1946-1968 (lenke besøkt mars 2012)
4. http://no.wikipedia.org/wiki/Sanct_Svithun-forliset
5. Elveland, Odd Victor: Rørvik Radio i storm og stille, 91 s. ill., 1992, ISBN 82-7164-029-1
6. Norsk telemuseum i Rørvik (lenke besøkt i mars 2012)
7. http://tv.nrk.no/program/frep44008080/sommer-i-arkivet-langs-landeveien-roervik (lenke besøkt 30. juli 2013)

Ekspedisjonsbord fra Ørlandet Radio (fra Norsk Radiomuseum i Selbu).

Ørlandet Radio (LFO) var en kystradiostasjon på Ørlandet som førte radioekspedisjon på MF telefoni og VHF  frem til 7. mai 2004 da trafikken ble fjernstyrt fra Florø Radio. Stasjonen ble bygd under 2. verdenskrig, og overtatt av Telegrafverket i 1947.

Koordinater: 61°35′58″N 5°02′07″Ø

Florø Radio (LGL) er en kystradiostasjon lokalisert i Florø i Sogn og Fjordane. Stasjonen ble opprettet i 1938 etter krav fra Ruteskipenes Befalsforbund. Bakgrunnen var bl.a. flere grunnstøtinger av hurtigrutene i Florø-leia.

Stasjonen er døgnbemannet og avlytter kontinuerlig internasjonale nød- og kallekanaler på VHF og MF.

I mai 2004 overtok stasjonen fjernstyringen av Ørlandet Radio sine radioanlegg etter at denne stasjonen ble stengt, og Florø Radio sitt ansvarsområde ble da utvidet til å omfatte sjø/hav-områdene i og utenfor fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-trøndelag og Nord-trøndelag og strekker seg i dag fra Sognefjorden og Osebergfeltet i sør til Rørvik og Heidrunfeltet i nord.

Florø Radio spiller en viktig rolle innen maritim radiokommunikasjon, sjøsikkerhet og redningstjeneste og den ligger strategisk til i forhold til olje- og fiskeriaktiviteter i den nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet.

Eksterne lenker

Ålesund Radios ekspedisjonsbygning.

Ålesund Radio (LGA) var en norsk kystradiostasjon som ble opprettet i 1925. Stasjonen ble fjernstyrt over Ørlandet Radio fra og med 1. november 1990. Trafikken er nå styrt fra Florø Radio.

Ålesund Radio lå på Fjelltun, bak Kråmyra. Den gang lå stasjonen i andre etasje på posthuset, men den ble flyttet til Fjelltun i 1940. Sommeren 1940 tok tyskerne kontroll over stasjonen. De satte inn sine egne apparater og offiserer. Stasjonen ble gitt tilbake i 1945.

Stasjonen hadde på det meste 15 ansatte, dette var i 1982-83. De opererte fire-fem på dagtid og to-tre på nattevakt.  I 1990, like før nedleggelsen den 1. november, var det bare sju ansatte. Stasjonsbestyrer var Bernt Søvik, som var utdannet i Sjøforsvaret som telegrafist. 
Etter nedleggelsen ble senderne og mottakerne fjernstyrt over radionett og telenett fra Ørlandet Radio. 

Eksterne lenker

Bergen Radio (LGB, senere LGN) var en av Norges første kystradiostasjoner. Bergen Radio ble offisielt åpnet for trafikk den 1. september 1912 og var den første stasjonen i landet som ble beregnet for korrespondanse med skip på telefoni og telegrafi i mellombølgebåndet (MF). Fra starten lå både sender og mottakerdelen på Rundemanen, ett av byens syv fjell.

I 1927 ble tjenesten utvidet til å omfatte telegramekspedisjon i kortbølgeområdet (HF). Initiativet til dette ble den gang tatt av de ansatte ved stasjonen, som selv konstruerte egen kortbølgesender og antenneutstyr. Den 11. februar 1927 ekspederte Bergen Radio som en av de første stasjoner i verden, det første telegram på HF. Dette kom fra hvalfangerskipet «Sir James Clark Ross», som befant seg i Rosshavet ca. 7000 kvartmil borte.

Nedleggelse og fredning

Bergen Radio ble nedlagt 18. mars 2004 og er i dag fjernstyrt fra Rogaland Radio. I 2007 ble Bergen Radio senderstasjon fredet ved forskrift. Fredningen omfatter senderbygningens og maskinhusets eksteriør, interiør og maskinutstyr i bygningene, samt mastefundamenter, bardunfester og grunnmurer etter tidligere bygninger. Formålet med fredningen skal være å sikre bevaring av et kulturminne knyttet til telekommunikasjonens historie i Norge.

Koordinater: 

Utsira Radio (LGK) var en kystradiostasjon på Utsira (bildet) som var i drift fra juni 1919 - apr 1945.  Rekkevidden var 230 kvartmil med en Marconi-stasjon som den første tiden benyttet 300 og 600 meter. Etter bombing i 1945 ble trafikken overtatt av Stavanger Radio og Haugesund Radio.

Kilder:
1. Fotografi fra Haugalendingen 2009-2010 (hentet i mars 2012)

Stavanger Radio (Amerikatelegrafen) var en senderstasjon på Ullandhaug ved Stavanger. Stasjonen ble etablert 6. desember 1919 innredet i en stor granittbygning, tegnet av arkitekten Ole Sverre, også kjent for Landbrukshøyskolen på Ås. For bestyrer, Øystein Berre, og funksjonærer var det bygget tjensteboliger. I en mindre 6-kantet bygning var det en transformator. Stasjonen ble også omtalt som «Amerikatelegrafen» som henspeiler på at stasjonens formål var faste telegrafsamband til Boston i Amerika.

Hver ettermiddag (morgen i USA) ble det sendt 40-50 telegram. I 1921 var trafikken oppe i 100 000 telegram! Stasjonen var også relestasjon for telegramtrafikk fra Finland, Danmark, Sverige og Polen. Ullandhaug var senderen, mens det var et mindre anlegg på Nærland for mottak. Allerede i 1925 ble det bygget ny mottaker på Fornebu utenfor Oslo.

Stasjonen var en gnistsender, trolig en Marconisender, noe som medførte betydelig støy både fra utladninger i antenneanlegget og mekanisk støy fra drivverket, noe som naboene ikke satte sælig pris på. Stasjonen var omfattende og hadde hele 10 master, enkelte opp til 122 m. Stasjonens funksjon ble overført til Jeløy Radio ved Moss fra 1930 og gnistsenderen på Ullanhaug avviklet i 1932. En gnistsender gir også betydelig radioteknisk støy og mang en radiooperatør var fornøyd da «Eterhavets skrekk» gikk ut av bruk.

Etter nedleggelsen var det forslag om å benytte bygningsmassen som fengsel og det ble utarbeidet planer for dette. Noe slikt ble imidlertid aldri gjennomført. Senere huset anlegget Stavanger mellombølgesender i tiden 1936-1982.

I dag er virksomheten videreført av NRK-Rogaland som driver sin lokale virksomhet herfra blant annet med TV-studio innredet i den gamle senderbygningen i 1987.

Koordinater: 58°53′22″N 5°37′51″Ø

Rogaland Radio (kallesignal LGQ (tidl. LGB)) er en kystradiostasjon som ligger på Sola og med anlegg på mellombølge og VHF. 

Stasjonen ble åpnet av telegrafdirektør Rynning-Tønnesen den 20. oktober 1961 åpnet Rogaland Radio med ordene «Må hell og lykke følge deg over de sju hav».  Stasjonens kortbølgeavdeling ble lagt ned fra 1. januar 2004. Radiobestyrer i 2006 var Gorm Kluge.

Innhold
1 Dekningsområde og basestasjoner
2 Nedlegging av mellombølge telegrafi
3 Kortbølgeavdelingen 
3.1 Nedlegging av kortbølge telegrafi
4 Kilder
5 Eksterne lenker


Dekningsområde og basestasjoner

Rogaland Radio dekker sitt ansvarsområdet ved hjelp av 22 VHF-basestasjoner fra Lindesnes i sør til Lindås ved Bergen i nord, samt områdene rundt oljefeltene Valhall, Ekofisk, Draupner og Sleipner-A i Nordsjøen.

De tre mellombølgeanleggene ligger i Bergen, Vigreskogen i Rogaland og i Farsund og dekker stasjonen Nordsjøen fra den Engelske kanal til Stad, fiskefeltene i Nordsjøen, Færøyene, Skottland og enkelte områder vest av Irland.

Rogaland Radio ble i september 2003 samlokalisert med Hovedredningssentralen for Sør-Norge i nybygg like ved Stavanger Lufthavn, Sola. Fra 18. mars 2004 ble Bergen Radio nedlagt og anleggene deretter fjernstyrt fra Rogaland Radio.

Nedlegging av mellombølge telegrafi

Mellombølge telegrafi ble lagt ned ved Rogaland Radio den 1. februar 1999. Følgende melding ble utsendt fem minutter før dette tidspunktet på 500 kHz:
cq de lgq (rogaland)
since 1919 lgq has made a continous watch on 500 khz for distress urgency and safety traffic. this period is now over. sri om/yl tks for mni qso and we hope the gmdss will take care of security as good as the morse signals have done. we gerally regret that this period has come to an end. sri and best 73 tk sk

Kortbølgeavdelingen

Rogaland Radio (LGU, LGB, LGJ, LGG) sin kortbølgeavdeling ble åpnet for trafikk i 1960 og ble nedlagt fra 1. januar 2004. Mottakerstasjonen lå i mesteparten av tiden på Skjæveland sør for Sandnes, mens senderstasjonen ble satt opp i Vigreskogen, 18 km lenger sør.

Bakgrunnen for at stasjonen ble etablert var at man ikke kunne finne egnet sted for et kortbølgeanlegg i Bergen for Bergen Radio. Derfor var det naturlig å se mot Jæren med en kyststripe uten naturlige hindere for radiotrafikk. Rogaland Radio overtok da den ble etablert alle kortbølgetjenestene fra Bergen Radio og en del tjenester fra Stavanger Radio.

Stasjonen var siden den ble etablert og frem til midten av 1980-tallet en av verdens travleste kystradiostasjoner. I 1967 formidlet stasjonen 599 244 radiotelegram, i 1981 ble det ekspedert 218 459 radiotelefonsamtaler på kortbølge, og i 1984 184 848 på radioteleksmeldinger. Årlig ble det ekspedert opptil 150 000 XLH-telegrammer. Stasjonen hadde på det meste nærmere 200 ansatte.

Fra midten av 1980-tallet begynte trafikken å avta, særlig på grunn av innføringen av andre kommunikasjonsmidler, så som satellittstasjoner og mobiltelefon.

Nedlegging av kortbølge telegrafi

Kortbølge telegrafi ble lagt ned ved Rogaland Radio den 1. desember 2000. Siden begynnelsen av november 2000 sendte stasjonen ut følgende CQ-informasjonssløyfe:
cq cq cq de lgw lgb lgj = lgx/17074 is not working = rogaland radio closing down the morse radiotelegraphy service from 1st december 2000 = qru = qsx 4185.0 8368.5 12552.5 16736.5 +

Den 30. november 2000 ble følgende melding sendt ut på CQ-sløyfe:
cq cq cq de lgw lgb lgj = qsx 4185 8368,5 12552,5 16736,5 kHz = rogaland radio will close down morse telegraphy from 1st december year 2000 at 0001 utc = brief history: the first coast radio station in norway (soervaagen) was opened in 1908 with long wave telegraphy. in 1912 bergen radio was opened but provided only mf telegraphy until 1927 when hf telegraphy was taken in use. rogaland radio was opened in 1960 and took over the hf service from bergen radio and has provided both mf and hf morse telegraphy until this date. on 1st december 2000 at 0001 utc the last morse signals will fade out at rogaland radio. we thank all our customers and listeners for wonderful service and cooperation throughout all these years. we will still be offering commercial service in the vhf mf and hf telephony bands. best regards = manager and staff rogaland radio, pobox 3070, 4392 sandnes norway = qru +

Den 30. november kl. 23.55 UTC og 23.59 UTC kom denne siste meldingen:
the time has come to take a last farewell with all here at lgb. with a little bit of nostalgia we "bury" our morse keys and may they r.i.p. = nw qru tu bi bi de lgb cl cl cl + + sk sk . . . - . -

Kilder

Tjøme Radio

Koordinater: 59°26′12″N 010°35′40″Ø

Jeløy Radio (tidl. LCJ, LKJ og LKJ1) er et antenneanlegg som befinner seg sørvest på Jeløya i Moss. Anlegget omfatter også Telenors kurs- og konferansehotell med samme navn.

I 1928 besluttet Telegrafstyret at det skulle bygges en kortbølgesender på Jeløy. I 1929 ble et område på 120 mål kjøpt opp til dette formålet.[1] Stasjonen var ferdig montert i november 1930. Den første senderen, «Amerikansenderen», skulle arbeide i frekvensområdet 10 til 20 MHz. Den var vannkjølt og fylte det meste av bygningen, som senere, ved to ulike anledninger, ble utvidet med sidefløyer. Den opprinnelige senderen ble brukt som bildetelegraf og sendte bilder til København, Stockholm, Berlin og USA.

I 1935 ble master på 122 meter satt opp. En ny kortbølgesender kom på plass i 1938 og åpnet for forbindelser med Sør-Amerika og Japan.

Høydepunktet for kortbølgetrafikken nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet. Da ble det gjort store utvidelser ved stasjonen og det ble opprettet faste, punkt-til-punkt-forbindelser til Nord- og Sør-Amerika, Japan, Kina, Iran, Sovjetunionen, Spania, Portugal, Tyskland, Nederland, Belgia og Polen.[2] Disse ble betjent av Radiosentralen i Oslo med hurtigmorse med opp til 300 tegn per minutt.[3]

Langbølgesendere
Jeløy Radio fikk etter hvert også tre ulike langbølgesendere. Den ene brakte nyhetssendinger fra NTB til blant annet norske aviser. Denne ble lagt ned i 1977. Den andre sendte værkart én gang i døgnet for Meteorologisk Institutt. Den tredje sendte en kort periode trafikk til Hamburg.

Redusert drift
Gradvis mot 1970-tallet ble kortbølgesendingene overført til kabel og satellitt. Dette betød redusert virksomhet ved Jeløy Radio, som fra 1. januar 1995 ble ubemannet. Trafikken ble i 1994 overtatt av Rogaland Radio. Fram til 2003 ble Jeløy Radios sendere benyttet av Utenriksdepartementet for samband med ambassadene.

Antenneanlegget er fortsatt intakt og benyttes til to maritime tjenester, radiotelefonisystemet DSC (Digital Selective Calling) som opereres fra Tjøme Radio, og NAVTEX for vær- og navigasjonsvarsling, som opereres fra Rogaland Radio.

Jeløy Radio, Telenor kurs- og konferansehotell ble åpnet i mai 1997. I låven har Norsk Telemuseum laget utstilling om Jeløy Radios historie.[4]