Norsk-litauiske kontakter i mellomkrigstiden

Etter en krig ført på fire fronter, blir Litauen sammen med de øvrige baltiske land i 1921 formelt anerkjent av Norge. Men allerede to år tidligere var forfatteren Jurgis Savickis på plass i København som litauisk sendemann til Skandinavia.

I blant annet hans skriftsamling «Raštai» finner vi en rekke interessante blikk på norsk samfunnsliv. Først og fremst var disse ment for litauiske lesere. Men takket være hans «En rejse gennem Litauen», utgitt i København og Kristiania, kunne norske og danske lesere allerede i 1919 få tips foran ferie og besøk til Litauen.

Den litauiske sendemann i Oslo, Jurgis Savickis overleverer sine akkreditiver til kong Haakon VII i 1931.

Av Jan S. Krogh

Det lille vi vet om norsk-litauisk samkvem i mellomskrigstiden er preget av formell offisiell kontakt. Om dansk- og svensk-litauiske relasjoner var få, var de norsk-litauiske nesten ingen. Likevel er fragmentene interessante!

I Litauen dreide det meste av utenrikspolitikk i hele mellomkrigstiden seg av forholdene mot Polen (Vilnius-området), Tyskland (Klaipeda-området) og det mektige Sovjet-Russland som hadde til mål å dominere Baltikum.

Fridtjof Nansen
Røde Kors-representanten Fridtjof Nansen spilte i 1920 en rolle da de russiske styrkene under tilbaketrekning fra Polen passerte gjennom nøytale Litauen som ble redd for at Polen kunne bruke dette som påskudd for aggresjon mot Litauen. Likevel løste saken seg uten konfrontasjoner. Nansens medvirkning i dette er ennå uviss.

Den første viktige utenrikspolitiske handling det selvstendige Norge tok fatt på etter unionsoppløsningen i 1905, var å delta i Folkeforbundets fastsetting av grensen mellom Litauen og Polen rundt 1920. – Litauen følte seg presset og avsto Vilnius-området til Polen. Norsk og dansk syn var på denne tiden trolig at man kun ville oppnå fred ved en russisk overtakelse, mener historikeren Ceslovas Laurinavicius.

Norge anerkjente Litauen, Latvia og Estland samlet i 1921.

Sendemann Jurgis Savickis
Litauens sendemann til Norge i to perioder før 2. verdenskrig, var forfatteren og diplomaten Jurgis Savickis. Han ble født 4. mai 1890 i Pagausantis i Raseiniai kommune.
Allerede som 20-åring begynte han sitt forfatterskap i forskjellige tidsskrifter.
Siden 1915 hadde han bodd i København som representant for Røde Kors. Med dansk økonomisk støtte arbeidet han for frigivelse av litauiske krigsfanger i tyske fangeleire.

Jurgis Savickis fotografert i 2. oktober 1917.

Savickis' første periode som diplomat i København var fra 1919-23. Norges første handels- og sjøfartstraktat med landene i Baltikum ble undertegnet med Litauen i Kristiania den 21. desember 1923.

Savickis og familie i Oslo ved bilen, «min beste reisekamerat», som han kalte den (1930).

Residensen var i København, og dekket fra 1921 også Norge og Sverige. Sønnen, den meget kjente maleren Augustinas, kom 12. mai 1919 til verden i København.

 

Jurgis Savickis leverer sine akkreditiver i Stockholm.

I 1923 og frem til 1927 var Ignas Šeinius-Jurkunas (1889-1959) sendemann i Skandinavia, residerende i Stockholm. Šeinius hadde 1919-20 vært ambassadesekretær i Danmark.

Fra 1925-27 var Jurgis Savickis sendemann i Finland, 1927-30 i litauisk UD i Kaunas, 1928-30 var han også direktør for Det statlige teater.

Savickis' andre periode i Skandinavia var fra 1930-37. I artikkelen Norsk humør (Norvegiškos nuotaikos), trykket høsten 1936 i avisen Lietuvos aidas, forteller han fra et besøk i Oslo der han imponeres over arkitekturen og byggingen av rådhuset til 17 millioner kroner. En stor del er viet norsk kultur der han syrlig konstaterer at tross Ibsen og Bjørnson har byen ingen opera eller ballett. Andre artikler er viet Roald Amundsens ferder.

I Stockholm: Den berømte kulturkritikeren Paulius Galaunė, som også arrangerte litauiske kunstutstillinger i Norge og Danmark (til v.), prins Eugen og Jurgis Savickis (ytterst til h.). Savickis organiserte en litauisk kunstutstilling i den svenske hovedstaden. Bildet er hentet fra et svensk blad, utgitt 25. januar 1931.

Fra 1937-38 var Savickis sendemann i Latvia. Fra 1939 bodde han i Roquebrune, Sør-Frankrike. 22 desember 1952, 62 år gammel døde han, fremdeles i eksil i Ermitage, like ved Monte Carlo i Monaco.

Litauens generalkonsul i Oslo i mange år før krigen var Gustav A. Ring sr. hvis hovedgesjeft var et agenturfirma med kontormaskiner som hans sønn, gründeren Gustav A. Ring jr senere utvidet til det velkjente Ring-konsernet.

Ved folketellingen i 1930 var 154 litauere bosatt i Norge. Samtidig var det registrert 494 russere, 117 latviere og 38 estere.



Den norske minister (ambassadør) akkrediteres i Kaunas omkring 1928.

Norges sendemenn i Kaunas var bl.a. J. F. W. Jakhelln (1935) og J. W. Michelet (1936). Alle norske sendemenn (ambassadører) til Kaunas var sideakkrediterte og residerte i Helsingfors.
Norges honorære konsul i Kaunas fra 1926-40 var kjemikeren Jonas Šimkus (1873-1944), handels- og industriminister 1918-19, ambassadør i Moskva 1921 og forsvarsminister 1921-22. Fra 1922-40 foreleste han ved Kaunas universitet der han var rektor 1922-23.
Jurgis Savickis sammen med handels- og industriminister Jonas Šimkus (nr. 2 fra høyre) og offiserer i Frankrike. Šimkus var også den konsul for Norge i Kaunas i 14 år fra 1926.

Samhandel
Norsk-litauisk samhandel i 1937 utgjorde 1,15 millioner litas, mens svensk-litauisk var 11,7 mill. og dansk-litauisk 9,6 mill lt. I 1936 besto litauisk eksport til Norge stort sett av rug og kjøttvarer. Norge eksporterte mest råvarer og halvfabrikata. Litauisk samhandel var størst med Tyskland og Storbritannia.

I 1932 besto varer fra Tyskland hele 62,57% av all import til Litauen, mens 27,93% av eksporten gikk til Storbritannia. Samhandelen med Sovjet var liten.

Etter at Sovjetunionen okkuperte de baltiske landene den 14. juni 1940 trakk den norske regjeringen i august samme år formelt tilbake alle norske diplomatiske og konsulære representasjoner i Litauen, Latvia og Estland. Dette ble 24. august meldt i en note til utenrikskommisær Molotov fra Norges sendemann i USSR, Einar O. Maseng.

Krigsarbeid

Fra september 1944 frem til krigsslutt var 600 tilfangetatte ungdommer sendt til Norge for tvangsarbeid. En gruppe bygde flystripe på Haslemoen, mens en annen gravde jernbanetunnel på Langnes, kanskje ved Meråker. Litauerne samarbeidet med Hjemmefronten og utga flere litauisk-språklige undergrunnsaviser, bl.a. Tevynes balsas (Stemmen fra Fedrelandet) og Teviškes aidas (Ekko fra Hjemlandet) som kom ut i Svelvik ved Trondheim.
   Offiser Bjørn Tomas Kvam kunne våren 2002 fortelle Litauen-Nytt at man på Haslemoen hadde funnet en merkelig stein med inskripsjoner. Litauen-Nytt bisto med tydingen, og en tosiders artikkel om saken ble trykket i Litauen-Nytt nr. 1/2-2002. Senere samme år avla litauiske fylkespolitikere dette minnesmerket.
Steinen fra Haslemoen: Øverst til venstre: Gediminas-tårnet i Vilnius, mellom Gediminas-søylene to kardinal-kors. Til høyre for "LITAUEN" på neste linje. De tre kors, også i Vilnius, og nederst litauisk datering for 17. april (IV) 1945 (m. som er forkortelse for «metu» og som betyr «år».

 

Etter krigsslutt
Entrepenør H.M. Hansen ble 8. juli 1959 utnevnt til litauisk konsul i Norge av eksil-statsminister Stasys Lozoraitis som da residerte i Vatikanet.

Ved Baltikum-avtalen mellom Sovjet og Norge av 18. september 1959 betalte Sovjet 500.000 kr i kompensasjon for norsk eiendom i tidligere finsk Karelen og i Baltikum.

Artikkelen er hentet fra Litauen-Nytt nr. 2 – 1998, men med senere oppdateringer.