Litauen
Next

 

Up

Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold
av Jan S. Krogh

N¸kkelinformasjon om Litauen

Flateinnhold:
65 303 km²
Innbyggertall: 3 338 700 (pr. august 2009) 1)
Styreform: Parlamentarisk republikk
Statssjef: president Dalia Grybauskaitė (f. 1. mars 1956) siden 12. juli 2009
Statsminister: Andrius Kubilius (f. 1956) siden 9. desember 2008, Fedrelandsunionen – Litauens kristligdemokrater
Parlament: Seimas med 141 representanter som velges for fire år, velges fra både en- og flermandatskretser.
Politisk inndeling: 10 fylker, 60 kommuner og 546 eldsteråd.
Byer: Hovedstaden Vilnius (540 000), Kaunas (356 000), Klaipėda (187 000), Ðiauliai (134 000) og Panevėþys (115 000). 
Språk: Litauisk (offisielt), polsk og russisk.  Engelsk (s¿rlig blant yngre) og russisk (blant eldre) er viktigste fremmedspråk.
Valuta: 1 litas (LTL) = 100 cent (siden 25. juni 1993). (Valutaen har siden 2. februar 2002 v¿rt fastlåst i forholdet 1 euro = 3,4528 litas.  1 litas = ca. 2,50 kr pr okt. 2008.
Etnisk sammensetning: 84,3 % litauere,  6,2 % polakker, 5,0 % russere og 1,1 % hviterussere, 0,6 % ukrainere, 0,1 % j¸der, 0,1 % latviere, 0,1 % tartarer, 0,1 % tyskere og 0,1 % sig¸ynere i 2008. 13)  Denne statistikkens store svakhet er at de mange litauere som er barn av foreldre med ulik etnisk bakgrunn kun kan oppf¸res med en etnisk tilh¸righet.
Tidssone: Hele året 1 time foran norsk tid.
Brutto nasjonalprodukt: LTL 96,7 milliarder (28 milliarder euro), ca. 227 milliarder kroner – ca. 25 % av Norges. Årlig stigning: 5,2 % (pr. 2. kvart. 2008) 1)
Religion: Ingen statsreligion, men de fleste innbyggerne er romerskkatolske kristne. Det finnes lutherske menigheter i bl.a. Klaipeda, Tauragė og Vilnius.
Brutto gjennomsnittsinntekt: Alle innb. 2237 lt. (ca. 5600 kr.); menn 2491 og kvinner 1992 lt. (2. kv. '08) 1)  Finn mer her.
Inflasjon: 10,6 % (sep. 2007 – sep. 2008) 1)
Arbeidsledighet: 11,9 % av arbeidsstyrken (251 900 personer) (pr. 31. mars 2009) 1)
Industri: Landbruksprodukter, bioteknologi, metallskj¿rende maskindeler, elektriske motorer, kj¸leskap og frysere, petroleumsraffinering, skipsbygning (mindre fart¸y), m¸belproduksjon, tekstiler, n¿ringsmiddelbearbeiding, gj¸dsel, landbruksmaskiner, optisk utstyr, elektroniske komponenter, datamaskiner, rav.
Norsk-litauisk samhandel (jan–aug 2008): Eksport fra Litauen 773,8 mill. lt. (2 % av den samlede litauiske eksporten. Import fra Norge: Under 1 % av den samlede litauiske importen 1).
Medlemskap: FN siden 17. september 1991, WTO siden 31. mai 2001 2), Nato siden 29. mars 2004, EU siden 1. mai 2004.  Fullt medlem av Schengen-samarbeidet og opph¸r av intern passkontroll den 30. mars 2008 3).
 

Tilbake til toppen

Helligdager (som ikke faller på en s¸ndag) 3) og minimumsferie for fast ansatte arbeidstakere

Litauen Norge
1. januar: Flaggets dag (Til minne om f¸rste dag det ble flagget med litauisk flagg i 1919) 1. januar: Nyttårsdagen
16. februar: Uavhengighetsdag 1918 (nasjonaldag)
11. mars: Uavhengighetsdag 1990
Skj¿rtorsdag (mars-april)
Langfredag (mars-april)
2. påskedag (mars-april) 2. påskedag (mars-april)
1. mai: Arbeiderklassens dag 1. mai: Arbeiderklassens dag
17. mai: Grunnlovsdagen
Kristi Himmelfartsdag (mai)
2. pinsedag (mai)
24. juni: St. Hans/Jonsok
6. juli: Nasjonens dag, kong Mindaugas Is kroningsdag i 1253
15. august: Jomfru Marias opptagelse i himmelen
1. november: Allehelgensdag
1. og 2. juledag. 1. og 2. juledag
Sum: 11 dager Sum: 10 dager
Minimumsferie: 28 kalenderdager.  Minimumsferie: 25 virkedager (= 29 kalenderdager).
Totalt: 39 kalenderdager med l¸nn. Noen grupper har rett på ytterligere ferie. Totalt: 39 kalenderdager med l¸nn. Men mange arbeidstakere i Norge har i tillegg den femte ferieuken som ble innf¸rt ved tariffoppgj¸ret i 2000/-01.

 

Tilbake til toppen

Andre litauiske flaggdager 4)
13. januar: Til minne om Januarhendelsene i 1991
24. februar: Estlands nasjonaldag
29. mars: Nato-dagen
1. mai: EU-dagen (Til minne om medlemskapet i 2004)
9. mai: Europa-dagen (Til minne om slutten på 2. verdenskrig i 1945)
15. mai: Parlamentets samlingsdag
14. juni: Sorgen og håpets dag (Markerer de f¸rste massedeportasjonene til Sibir i 1941)
15. juni: Okkupasjonen og folkemordets dag (Markerer Sovjets okkupasjon av Litauen i 1940)
15. juli: Slaget ved Grünwalds dag (Til minne om seieren over Korsridderne i 1410)
23. august: S¸rgebåndets dag (Markerer Molotov-Ribbentrop-pakten av 1939)
31. august: Frihetsdagen (Til minne om den endelige tilbaketrekningen av Den r¸de h¿r i 1993)
23. september: Minnedagen for folkemordet på de litauiske j¸dene (¨deleggelsen av Vilnius-ghettoen i 1943)
25. oktober: Grunnlovsdagen (Til minne om vedtaket om grunnlov i 1992)
18. november: Latvias nasjonaldag
23. november: Den litauiske soldats dag (Til minne om etableringen av Litauens h¿r i 1918)
Tilbake til toppen

Severdigheter og reisemål

Katedralen i Vilnius Korsh¸gda ved Ðiauliai

Slottet i Trakai

Tilbake til toppen

 

Norge i Litauen
Det ble etablert norsk ambassade i Vilnius h¸sten 1991 og senere et honor¿rt konsulat i Kaunas.  F¸r ambassaden kom på plass var Lietuvos-Norvegijos Korporacija og Foreningen Norge Litauens kontor allerede etablert. Det sistnevnte kontoret redigerte det norskspråklige bladet Litauen-Nytt som utkom fra 1991 til 2002.

Aleksandras Federas var daglig leder for kontoret til firmaet Lietuvos-Norvegijos Korporacija h¸sten 1991.

I dag er over 100 norskeide selskap etablert i Litauen der det i 2008 var offisielt registrert bosatt 94 nordmenn. Til sammenligning var det på samme tid registrert 166 dansker, 90 finner og 90 svensker og  13 islendinger.
Statoil har en av de st¸rste bensinstasjonskjedene i Litauen og DnB NORD er en av de tre st¸rste bankene.
Det har v¿rt studier i norsk språk ved Vilnius universitet siden 1991. Norskkurs har v¿rt arrangert også ved andre litauiske universiteter samt ved en rekke skoler, organisasjoner og private firmaer.
Til ¿re for Oslo by fikk den norske hovedstaden en egen Vilnius-gate oppkalt etter seg, Oslo gatvė, da det den 16. februar 1991 ble inngått en vennskapsavtale mellom de to hovedstedene. Norvegų gatvė (Nordmannsgata) finnes dessuten både i Kaunas og Vilnius.

Kong Harald V avduket (bildet til venstre) fredag den 4. september 1998 en minneplate i St. Johanneskirken i Vilnius over jesuittpresten Lauritz Niels¸n (1537–1622) også kalt «Klosterlasse», som etter det man kjenner var den f¸rste nordmann som virket i Litauen. T¸nsberg-presten Niels¸n underviste til sin d¸d ved Universitetet i Vilnius etter reformasjonen ble innf¸rt i Norge 10).

 

Den norske klubb i Litauen ble stiftet i Vilnius i 1997 og har månedlige m¸ter, arrangerer fester og samler inn penger til barnehjemsbarn. Rundt 10 % av de fastboende nordmennene deltar regelmessig på m¸tene.

Tilbake til toppen

 

Litauen i Norge
Litauen og Norge hadde en del kontakter i mellomkrigstiden (se lenken under).
Litauen har hatt et eget informasjonskontor i Oslo siden 7. oktober 1990 9) og honor¿rt generalkonsulat i Oslo siden 8. januar 1992, begge ledet av Leon Bodd. Litauens ambassade i Oslo ble etablert 3. mai 1994. Det er også etablert honor¿re konsulater i T¸nsberg, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Bod¸. 8)
Litauisk språk har v¿rt undervist ved Universitetet i Oslo.
Anslagsvis 40 000 litauere arbeider i Norge 6) og 5 094 var offisielt bosatt i Norge pr. 1. januar 2008, men i f¸lge SSB var det offisielle tallet litauiske arbeidstakere i Norge pr 31. des. 2007 kun 4777 personer 7)
Det finnes en litauiskspråklig internettavis for litauere i Norge,
Lietuvių þinios Norvegijoje men også flere andre portaler.
Tilbake til toppen

Litauisk språk
Litauisk er det mest arkaiske indoeuropeiske språket som fremdeles tales. Det tilh¸rer den baltiske delen av den slavisk-baltiske grenen, og er n¿rmest i slekt med latvisk og det nå utd¸dde gammelpr¸yssiske språket. 
Litauisk grammatikk har stor likhet med russisk grammatikk, men når det kommer til ordene er ikke likheten st¸rre enn mellom norsk og f.eks. spansk. Litauisk og latvisk kan på tilsvarende måte sammenlignes med tysk og norsk. 
Språkmannen og tyskeren Georg Sauerwein som virket i Norge fra 1874 bes¸kte også Litauen f¸rste gang samme år. 11)  Han var en viktig kulturb¿rer mellom Norge og Litauen i denne epoken.
Den norske språkforskeren Christian Schweigaard Stang (1900-1971) som var professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo fra 1938 til like f¸r sin d¸d, viet sitt liv til studiet av blant annet litauisk språk og er h¸yt aktet i Litauen. Et av Stangs hovedverk er «Vergleichende Grammatik der baltischen Sprachen» (1966).
Det er utgitt ordb¸ker både fra litauisk til norsk og fra norsk til litauisk.

ISBN 9955-429-54-2 ISBN 9955-03-324-X

Tilbake til toppen

Litauiske skikker og tradisjoner
Litauen er et katolsk land, men var det siste europeiske landet som innf¸rte kristendommen. Langs veiene finner man mange kors, Kristus- og Mariafigurer som er satt opp av ulike årsaker. Mange hedenske tradisjoner er overlevert. Tr¿r er hellige og skal ikke felles unntatt når det er strengt n¸dvendig.  
Litauere er forsiktige av natur og lite dristige, bortsett fra i trafikkbildet. Det oppleves ofte uh¸flig å v¿re uenig med en gjest og en vert kan ofte samtykke i noe han er helt uenig i. I utlendighet s¸ker man ofte sine egne og er tradisjonstro. 
Det litauiske byråkratiet kan oppleves som omfattende og kaotisk. Lover og regler kan endres plutselig og ganske hyppig. Dette m¸nsteret har på forskjellige måter blitt en nyttig inntektskilde for både statlige myndigheter og private selskap.
Mattradisjonene er meget like de man kjenner fra Norge. Sentralt står tradisjonell traust bondemat.  Potetball er Litauens nasjonalrett og pilsner¸l er nasjonaldrikken. Potetballen er dog st¸rre enn den norske og har en avlang form. 
Br¸det er hellig og skal spises med hånd, aldri med kniv og gaffel.  
Tilbake til toppen

L¸nninger og ferie i Litauen
Skattereglene frem til 1. januar 2009: Minimumsl¸nningen i Litauen er 800 lt pr mnd. Arbeidstiden er 40 timer pr uke. Skatten er flat på 24 %, men 336 lt er skattefritt bel¸p. Arbeidsgiver må i tillegg til l¸nnen ut med ca. 31 % til trygdevesenet (SoDra) samt 0,1 % til l¸nnsgarantifondet. Arbeidstaker betaler også 3 % til SoDra av sin l¸nn. Så fra en gjennomsnittsl¸nning på 2237 lt (5600 kr) får arbeidstakeren utbetalt 1714 lt (4284 kr). Staten har dermed mottatt 523 fra arbeidstakeren og 695 lt fra arbeidsgiveren, til sammen 1218 av en totalkostnad for bedriften på 2932 lt (7336 kr), eller 41,6 %.
Det er store l¸nnsforskjeller i det litauiske samfunnet. Bedriftsledere tjener vanligvis fra 5000 – 15 000 lt, mens en mellomleder med ansvar kan tjene fra 3000 til 6000 lt.  Stadig f¿rre mottar minimumsl¸nning.
Skattereglene etter 1. januar 2009: I slutten av desember 2008 vedtok Seimas store endringer i det litauiske skatte- og trygdesystemet med virkning fra 1. januar 2009. Som en f¸lge av disse endringene er l¸nnsberegningen blitt mer komplisert, men for 90 % av de litauiske l¸nnsmottakerne blir resultatet at man får i underkant av 100 kr mer utbetalt enn tidligere.

Varigheten av den minimale betalte årlige ferien skal v¿re 28 kalenderdager. For ansatte under 18 år og uf¸re er den 35 kalenderdager. Ferier skal ikke innskrenkes for personer som ikke arbeider full arbeidsdag eller -uke. Spesielle yrkesgrupper har rett på ferie opp til 58 kalenderdager. 14)
Tilbake til toppen

Hva har skjedd 1990 – 2010?
Reiser man rundt i Litauen i dag vil man som norsk turist ikke oppleve landet så veldig ulikt slik det var i 1990 da det den 11. mars rev seg l¸s fra Sovjetunionen. De st¸rste synlige endringene er hypermarkedene i storbyene og mer synlige bensinstasjoner langs landeveiene. I tillegg er all russisk teksting på skilt og oppslag langs veiene samt på bygninger og institusjoner fjernet slik at kun litauisk tekst gjenstår. Praktisk talt alle sovjet-kommunistiske statuer og monumenter er borte fra byer og sentra, med en håndfull unntak.
Det er blitt enklere å få lån til egen bolig og bil, men de fleste litauere bor fremdeles i små to-roms leiligheter og med håpl¸se parkeringsforhold utenfor blokkene.  For de som har litt penger er det blitt mulig å reise til Vesten på ferie, samtidig som man må ha visum til de fleste stater i tidligere Sovjetunionen dit man f¸r 1990 kunne reise fritt. En ferietur til syden koster omtrent en netto månedsl¸nn. Flere hundre tusen innbyggere har flyttet til utlandet for å få seg bedre leveforhold. Innbyggertallet har i l¸pet av disse 20 årene gått ned fra 3,8 til 3,3 millioner.
Folks tiltro til politikere og myndigheter er ikke blitt bedre. Korrupsjonen er fremdeles stor og stabil, og så omfattende at det virker som at arbeidsgiver tar hensyn til at betydelige deler av inntekten kommer svart. Dette gjelder f.eks. leger, byråkrater, trafikkpoliti og håndtverkere. Mentaliteten har endret seg lite.  For å oppnå handling tyr man fremdeles til det man i Norge ville oppleve som trusler, heller enn vennlige oppfordringer (siden slikt sjelden gir resultater).  Brevpost brukes lite både av stat og private; i stedet korresponderer man på telefon, SMS og e-post.

Bortsett fra noen kj¸pesentra i de store byene (bildet) har Litauen  sett med turisters ¸yner endret seg lite siden 1990.

I 1990 var Litauen for en stor del kj¸ttprodusent for Russland.  I 2010 er landet blitt et industriproduksjonsland for Vest-Europa. To tredjedeler av eksporten går til Vest-Europa.  Folk flest ser fremdeles helst på russisk fjernsyn og forholder seg i stor grad til russisk kultur, selv om kinoene stort sett viser filmer fra Hollywood. 
I trafikken har det v¿rt en betydelig nedgang i ulykker, men fremdeles er det ingen eller få som f¸lger alle trafikkreglene konsekvent. Som regel ligger man 20-30 km/t over fartsgrensene i byer som på landeveien, blinklys benyttes sjelden og man stopper normalt ikke for fotgjengere. Derimot respekteres r¸dt lys (som oftest). Men b¸rstraktorer virker i likhet med ambassadekj¸ret¸y å v¿re unntatt for trafikkreglene. (Årsaken er at b¸tene er lave, kontroll¸rene lar seg bestikke for småpenger og at man dessuten gjerne kjenner noen som kjenner sjefen for trafikkpolitiet.)  
Ellers er symbolske statsinstitusjoner kommet på plass i stedet for de sovjetiske, men Litauen er igjen i union og på samme måte som man tidligere var avhengig av Moskva er man nå avhengig av Brussel. For litauerne selv har mye skjedd, men man aksepterer at 20 år er bare en tredjedel av den tiden det tar for at samfunnet som helhet skifter fra sovjetisk mentalitet til vestlig tankegang.
Tilbake til toppen

Hva er rimelig i Litauen?
I f¸lge flere markedsunders¸kelser, senest svenske PriceRunner (2008), er Vilnius en av de rimeligste hovedstedene i den vestlige verden. Matvarer generelt sett ligger på halv norsk pris, mens mange importerte varer har et prisnivå på omtrent det samme som i Norge.  Som ferieland er landet de senere år blitt sv¿rt popul¿rt siden det finnes mange severdigheter samtidig som kostnadsnivået er lavt.  Her l¸nner det seg dessuten å få utf¸rt tannbehandling, kj¸pe briller og reparere bilen sin.  
Litauen er også det rimeligste EU-landet i Nord-Europa å få produsert varer i. (N¿rmere opplysninger om dette kan fåes fra UAB Kronen.
Tilbake til toppen

Flytte til Litauen?
Det kan v¿re en god idé å bo ett eller flere år i utlandet.  Verden sett under ett er Litauen et meget gjennomsnittlig land; verken fattig eller rikt.  Det er Norge som er ekstremt i så måte. Tross alt er Litauen et rolig og stabilt land å bo i.
Flere litauiske eiendomsmeglere har innholdsrike nettsider der leiligheter og bolighus i de st¸rste byene er annonsert for utleie og salg. Skal du flytte fast b¸r du melde flytting fra Norge og s¸ke oppholdstillatelse i Litauen. Forskjellene på levestandard mellom de st¸rste byene der de fleste nordmenn bor og den litauiske landsbygda er stor på mange måter. Helsevesenet er godt; Litauens hjertekirurger har v¿rt europeiske pionerer. I tillegg til statlige sykehus og poliklinikker finnes det private klinikker i de store byene.  Bankvesenet er dominert av nordiske banker som DnB NORD, SEB og Den Danske Bank. Nordea Bank Lietuva sin nettbankl¸sning st¸tter ikke betaling av kommunale avgifter i henhold til Atsiskaitymo knygele (regningshefte med opprinnelse fra sovjettiden), mens alle andre bankers nettbanker gj¸r det. Har du konto i Nordea må du derfor i tillegg opprette en konto i en annen bank hvis din bolig må betale i henhold til Atsiskaitymo knygele.
Dagligvarebutikkene har et meget godt utvalg, også av norsk sj¸mat. Rimi-butikkene selger norsk kaviar. Det eneste som mangler for en nordmann er brunost.  
Tilbake til toppen

Norsk-litauisk historie og kultur
* Georg Sauerweins minoritetsspråklige virksomhet: – Å bruke tunga slik den er skapt (1874-1904)
* Mange norske j¸der kom fra Litauen – J¸dene s¸kte fred i Norge (1880-1920)
* Norsk-litauiske kontakter i mellomkrigstiden (1918-1940)
* Norsk-litauiske kulturkontakter (1844–1985)

Kilder og henvisninger

1. Litauens statistiske direktorat, http://www.stat.gov.lt/lt/
2. http://www.irii.lt/WTO_doklad_eng.pdf
3. Norsk Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Litauen
4. Engelsk Wikipedia, http://en.wikipedia.org/wiki/Flag_of_Lithuania
5. Litauens arbeidskontor, http://www.ldb.lt/Informacija/DarboRinka/Situacijos/LastSituacija.aspx
6. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2481580.ece (13. juni 2008)
7. http://www.ssb.no/emner/06/01/kortsys/tab-2008-06-19-05.html
8. http://no.mfa.lt/index.php?-274574770 (26. okt. 2008)
9. Leon Bodd: Litauens frigj¸ringskamp. Skjebnesvangre dager 1990-1991. 2000.
10. Oskar Garstein: Klosterlasse. Stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen, Aschehoug, 1998.
11. Oskar Vistdal: Georg Sauerwein - europear og d¸l. Norsk Bokreidingslag, 2000.
12. Statistikos departementas: Gyventojų skaičius . Poþymiai: pilietybė ir metai
13. Statistikos departementas: Gyventojų skaičius . Poþymiai: tautybė, statistiniai rodikliai ir metai
14. Law on holidays: http://www.litlex.lt/Litlex/eng/Frames/Laws/Documents/50.HTM

Se også
*
Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold (forfattet i 2004)

Tilbake til toppen

 

free hit counter

Uten ansvar for mulige feil.  © Jan S. Krogh, Vilnius 2010 - 2012