Hopen
Meteorologiske Stasjon
Tidligere Hopen Radio, nå Hopen Meteorologiske Stasjon er den ¸stligste
faste bosetning på Svalbard.
Koordinater: 76°30' 33" N 25° 00'
54" ¨
Hopen Radio/LMR (Inntil januar 1950 LMH) ble opprettet like etter andre verdenskrig, og har i likhet med Bj¸rn¸ya
Radio v¿rt drevet av Vêrvarslinga for Nord-Norge. Under
krigen hadde tyskerne fra 1943-45 en meteorologisk stasjon i Husdalen som
ble evakuert den 5. august 1945. Alt tysk utstyr ble v¿rende igjen på
Hopen. Fra samme år og frem til 1947 drev den norske marinen en v¿rstasjon
her. Den 1. juli 1947 overtok Vêrvarslinga for Nord-Norge
driften av stasjonen og har drevet den siden. Hopen har i motsetning
til stasjonene på Jan Mayen og Bj¸rn¸ya ikke hatt status som
kystradiostasjon, men v¿rt en ren meteorologisk stasjon. Bortsett fra
sending av metter (meteorologiske rapporter) på telegrafi normalt direkte
til Troms¸, begrenset radiotrafikken seg til noen telefonsamtaler og et
telegram i ny og ne over Vard¸ Radio. H¸sten 2008 fikk stasjonen
satellittsamband og man fikk anledning å ringe fjernvalg og ble
tilknyttet Internett.
Kj¸kkeninngangen til stasjonen.
Hovedhuset.
Hopen Meteorologiske Stasjon sett fra luften.
Radiostasjonen og ekspedisjonsbordet. Stasjonen har fremdeles en del radioutstyr i drift.
Dette var hovedkommunikasjonsutstyret fram til h¸sten 2008 da
Hopen Meteo fikk en fast satellittlink. Radioutstyret blir i 2012 brukt til å lese opp v¿rmelding på 1750
kHz og kanal 12 på VHF, med forutgående annonsering på 2182 kHz og kanal 16. Dette gj¸res hver dag kl 11.03 UTC og kl 23.03 UTC. Til
utsendingen på mellomb¸lge brukes en Skanti MF/HF. Den brukes også som arbeidsstasjon
når Hopen for eksempel er i radiokontakt med Bj¸rn¸ya eller andre, noe som jo ikke skjer så ofte lengre
siden stasjonen nå har telefonsamband over satellitt.
N¿rbilde av radioracket. ¨verst til venstre ser vi
Skanti-panelet. I tillegg finnes en Icom
IC-M710 MF/HF- stasjon (¸verst til h¸yre) som er koblet til en
pactor/airmail slik at det er mulig å sende tekstmeldinger når
satellittlinken måtte v¿re nede. Pactorenheten er den lille lyse boksen rett over
den svarte Icomen på bildet og er koblet til PC`en bildet. I tillegg har
man en Icom MF/HF med pactor på reservestasjonen i tilfelle sammenbrudd i
hovedbygningen.
Mottakere og AIS – Automatisk identifikasjonssystem
er et antikollisjonshjelpemiddel for skipsfarten. Fart¸yer med AIS-utstyr
utveksler f¸lgende informasjon med andre fart¸y og stasjoner på land:
– IMO- identifikasjonsnummer - et syvsifret nummer som forblir uendret ved
evt. overf¸ring av skipets registrering til et annet land
– Radiokallesignal - internasjonal radiokallesignal, opptil sju tegn,
som er tildelt fart¸yet av sitt lands skipsregister
– Navn - inntil 20 tegn som representer navnet på fart¸yet
– Type skip/last
– Dimensjonene på skipet - til n¿rmeste meter
– Plasseringen av posisjoneringssystemets (f.eks GPS) antenne om bord på fart¸yet - i meter aktenfor baugen og
meter til babord fra styrbord
– Type posisjoneringssystem - for eksempel GPS, DGPS eller Loran-C.
– Dyptgående til skipet - fra 0,1 meter til 25,5 meter
– Reisemål - maks. 20 tegn
– ETA (anslått ankomsttid) til reisemålet - UTC måned / dato time: minutt
Mot reservestasjonen og senderantennen for Skanti-stasjonen på 700 W.
Hele masta er antenne.
Mast med VHF-antenne.
Antennesletta med teppeantenne mellom mastene.
Stasjonsområdet mot havet.
Hovedbygningen sett ovenfra.
Stasjonsområdet fra s¸r mot nord med drivstoffstanken i forgrunnen..
Kilder